Illustrasjoner til Pablo Nerdua på Fotografiens Hus

Diktene i denne samlingen er kjent for å være lidenskapelige – mye grunnet at de var hemmelige. Nedruda skrev nemlig disse til kvinnen han elsket - som dessverre ikke var hans kone. Klarer Five i sine fotografier å fange denne auraen av lidenskap og mystikk rundt Neruda?

Fotografiens Hus viser fra 30. november til 21. desember utstillingen ”Bilder til Pablo''. Henriette Fives fotografier fra Italia og Chile ledsages av korte tekster fra boken ”Brev til Pablo”. Hun jobber både i sort/hvitt og farge – og har altså tatt utgangspunkt i Nerudas diktsamling. Med utgangspunkt i noe så gitt som en tekst, er det fare for at fotografier kun blir illustrasjonsfotografier og derfor ikke kan stå alene som enkeltverk. Five har dessverre gått i denne fellen.

Hun har laget en veldig vakker bok med 12 brev til Pablo Neruda med utgangspunkt i diktene hans og biografiske data om forfatteren og hans elskede Matilde. Hun skriver ”Jeg tror du ville ha gledet deg over mine brev og bilder, som alle har en forbindelse med din lidenskapelige kjærlighetspoesi, slik du gir uttrykk for den i Kapteinens vers.” Five har jobbet i tre år med å intervjue mennesker som kjente Neruda samt å gjøre seg kjent med biografien hans og diktene hans. Tekstene er virkelig overbevisende, vakre og personlige. Henriette Five er altså både journalist og fotograf – så i tillegg til tekstene hun har skrevet, har hun fotografert sin reise. Det er disse fotografiene som for tiden stilles ut i Fotografiens Hus.

Five jobber mye med utsnittet i sine fotografier, som preges av å være forsøk på abstrahering av former – noe som ikke alltid er like vellykket. Hun går veldig nær sine motiver og sine objekter; en enkel teknikk for å skape et pent, men kanskje ikke så interessant fotografi. Abstraherte former og fine farger er ikke alltid nok til at et fotografi kan fungere alene, det må vanligvis ha noe å støtte seg til. De vakre tekstene som Five har skrevet fungerer veldig bra som krykker til fotografiene. Samarbeidet mellom tekst og fotografi er uproblematisk, men det er helt klart tekstene som er den sterkeste delen i forholdet.

Når det gjelder det håndtverksmessige ved Fives fotografier er dette heller ikke på topp. Majoriteten av fotografiene er ufokuserte og fargefotografiene har et unaturlig preg. I sort/hvitfotografiene har ikke skyggene har noe dybde og får slik et veldig grafisk og flatt uttrykk.

Poenget er at disse fotografiene er helt klart estetiske nok, men de har ikke nok dybde hverken tematisk eller formalt til å kunne stå helt alene. Men som illustasjonsfotografier i en vakker bok fungerer Henriette Fives fotografier veldig bra. Så hvis man ser på den funksjonen disse fotografiene hovedsaklig har hatt i forhold til boken – så er det egentlig ikke noe å utsette på dem. Men når de ble tatt ut av sin opprinnelige sammenheng og stilt ut i et galleri, så er det noe som klapper sammen. Tekstene i boken kan helt klart stå alene som enkeltverk, mens fotografiene virkelig trenger å støtte seg til tekstene. Forholdet mellom tekst og bilde fungerer ihvertfall veldig bra!

Under bildet av den hvite knokkelen finner vi følgende:

I dag løfta havstormane oss
opp i eit kyss
så høgt at vi skalv
i eit lysglimt
og fall forknytte
attende utan å sleppa kvarandre

http://www.fotografiens-hus.no