BENTE GEVING/JAMIE PARSLOW

Bente Geving (f. 1952) presenterer i utstillingen Glemte bilder to serier: Minne og Margit Ellinor. Serien Minne er basert på et negativmateriale fra siste halvdel av 1990-tallet. Geving begynte å kopiere og bearbeide filmene i 2004. Da opplevde hun å ha glemt hvor og når flere bilder var tatt. I utstillingen på Preus museum har Geving utviklet personlige fortellinger med utgangspunkt i disse fotografiske fragmentene. ”Hukommelsen er merkelig, den er ikke forutsigbar. Da jeg prøvde å huske, husket jeg ingenting. Men jo mer jeg jobbet med bildene, jo mer fornemmet jeg noe gjenkjennende, noe jeg hadde opplevd. Jeg prøvde å forestille meg situasjonen da jeg trykket på utløseren, hvordan jeg tenkte den gang, hvilken stemning jeg var i da jeg tok akkurat det bildet. Jeg vet ikke om jeg noen ganger husket øyeblikket da bildet ble tatt, eller om jeg husket øyeblikket på nytt. Laget hukommelsen en ny erindring mens jeg jobbet med bildene? Det blir som å blottlegge hemmeligheter jeg ikke husker.”
Margit Ellinor handler om Gevings mor. ”Jeg begynte å fotografere min mors rom i 2002. På den tiden begynte hun å forandre på plasseringen av bilder og pyntegjenstander, ta fram ting som hadde ligget i skap og skuffer, og rydde vekk andre som hadde stått framme. Hun satte sammen forskjellige gjenstander på bord, på hyller og i skap, hun ryddet og sorterte. Jeg ble fascinert av fargene og sammensetningene hennes. Jeg ble interessert i å gå inn i hennes verden.” I begge seriene bygger Geving på en lagvis måte historier av visuelle notater og huskelapper.
Once upon a time – Fotografier 1970-2005 er tittelen på Jamie Parslows (f. 1943 i USA) utstilling. Parslow presenterer et utvalg av sitt fotografisk arbeid fra han kom til Norge for 35 år siden. Parslows stil er en form for bevisst og profesjonalisert snapshot. Han lar innholdet kretse omkring familien, selvportrettet og landskapet og søker stadig etter situasjoner der han kan utfordre billedrammen. Han komprimerer hendelsen der situasjonen får sitt maksimale uttrykk, der øyeblikket opptrer som tid.

Parslows utfordring av det fotografiske handler ikke bare om motivet og komposisjonen, men også om valg av utstyr. Han har i sin karriere flere ganger brukt såkalt amatørkameraer som bl.a. det russisk mellomformatkamera Lubitel (amatør/amour) for å undersøke hvordan lesningen av bildene påvirkes av den fotografiske formen. Parslows arbeidsmetode formidler at fotografiet ikke er en nøytral dokumentasjon av det observerte. Gjennom det skarpe blikket, gjennom den uventete vinkelen, vekker fotografiene gjenkjennelse hos oss betraktere. De er ikke private fotografier til tross for at de tar motivene fra intimsfæren, de viser situasjoner vi alle kan identifisere oss med.

Kurator: Hanne Holm-Johnsen